Ser at det snart et er år siden sist.. Det betyr ikke at jeg ikke lenger har noe på hjertet, men ikke alt som egner seg på trykk. Har laget ny trivselsregel i klasserommet, "Har du ikke noe positivt eller konstruktivt å si, ikke si noe i det hele tatt". Dette har jeg prøvd å etterleve den siste tiden.
Kanskje noen andre burde vurdere dette også. Hørte på radioen i morges, at avisen Nordland måtte slette mange innlegg, etter storm på nettsidene sine. Visstnok noe om at de skulle få skilter også på samisk i Bodø! Hvem bryr seg? På legekontoret jeg besøker, om ikke så hyppig, finnes det meste av info på urdu, tyrkisk og andre skriftspråk jeg ikke gjenkjenner. Men jeg blir da ikke forbannet av det?Hvordan kan noen tegn utløse slik harme, når det ikke er snakk om hakekors eller religiøse hentydninger? Ikke er det antydning til karikatur heller.
Jaggu
