Mai er måneden man finner ut hvor mye man egentlig skal kunne, og hvor lite man har fulgt med i løpet av året. Noen og enhver får seg et aldri så lite hverdagssjokk og må fram med skippertaket. Her jobbes det over en lav sko både i klasserom og i sofaen forran tvèn. Det er deilig å være elev igjen men jaggu er det godt å være sjef også.
En ting er unionsoppløsning en annen ting er fart ganger tid og strekning...
Glad jeg ikke går på ungdomsskolen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar