Du skal være tro
Du skal være tro.

Men ikke mot noe mennesk som i gold grådighet henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal som svulmer i store bokstaveruten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud som gjør deg til utlending i din egen kropp.

Ikke mot noen drøm du ikke selv har drømt...

Når var du tro?

Var du tro når du knelte i skyggen av andres gudebilder?

Var du tro når din handling overdøvet lyden av ditt eget hjerteslag?

Var du tro når du ikke bedrog den du ikke elsket?

Var du tro når din feighet forkledde seg og kalte seg samvittighet?

Nei

Men når det som rørte ved deg gav tone.

Når din egen pulsgav rytme til handling.

Når du var ett med det som sitret i deg da var du tro!

André Bjerke